Mandag 8 mars (kvinnedagen - yay!) 
Dette var ikke akkurat min beste dag. Dagen begynte greit, men da jeg sto på stasjonen 15 minutter før toget skulle gå så jeg at jeg måtte betale parkering, det var ingenting ledig på gratisparkering. Greit nok. Sjekke pengboka. Ingen småpenger. PANIKK! Ringe Daniel - dra på 3t og kjøp noe så du får veksla sa han. God ide! Løper til 3t, de åpner ikke før kl 9, dvs 5 min før toget går fra stasjonen, det rekker jeg ikke. Sint. Ringer Daniel mens jeg løper over veien som er full av store vanndammer. Plask! Faller i den største vanndammen av alle, fordi jeg skulle forte meg over veien for bilen. Bløt, forslått og i seneste laget for å nå toget. Daniel sier jeg skal la bilen stå, så skal han hente reservenøkkel og penger. Takk Gud! <3
Løper til bilen og røsker ut paraply (det begynte å regne når jeg sto utenfor 3t) og bagasjen min. Åpner paraplyen i all hast. Kiler fast høyre langfinger i paraplyen, og der henger den noen sekunder før jeg får den løs. Får to hull i fingeren som utvikler seg til en stor væskefylt blemme, som 4 dager senere fortsatt er betent og vond. Rekker toget. Klamt og råvarmt inne i vognen. Svetten siler fra nakken. Ser en episode Grey's Anatomy på pc. Spiser mat. Ser ut vindu. Leser litt sykdomslære. Trøtt, tror jeg skal prøve å sove litt. 3min senere: Ding-dong! "Dette er konduktøren, vi tar en rutinemessig stopp her på Majavatn og venter på signal videre". 8 ding-dong'er senere har jeg denne informasjonen: "Det har vært ras mellom Mosjøen og Trofors. Vi må ta buss fra Trofors når vi kommer dit. Vi har ikke hatt kontakt med stasjon eller signalanlegget den siste timen. Vi kommer oss ikke videre. Bussene kommer om en halvtime". Bussene ankommer Majavatn i det jeg skulle stått på stasjonen i Mosjøen og klemt på familien min. Klamt inne på bussen. Dårlig luft. Folk sitter på gulvet. Bilsyk og rådårlig for første gang siden jeg var 10år. Pines i godt over en time. Fremme i Mosjøen. Snøfokk. Pappa og jeg går rundt bygget på hver sin side. Finner hverandre til slutt. Bare 2,5 time senere enn forventet. Med hull i tightsen, vondt i fibula- beinet - flaks det ikke er det beinet som holder kroppen oppe. Dunker i verkebyllen på fingeren. Halter og verker noe så SINNSYKT men jeg er HJEMME.
Etter den dagen har alt gått på skinner, koselig å være hjemme sammen med mamma, pappa, Kine, Theo, Dennis og Calle. Har også møtt annen familie og selvfølgelig June. Godt å være hjemme - nesten som når jeg bodde hjemme, bekymringsløs og fornøyd. Dette er livet!
Tantegumor-gullet mitt, Theo, har blitt kjempestor. Han vokser og trives tydeligvis. Har begynt å si hei og røyse seg. Digger at vi tar hendene hans så han kan gå foran. Han er bare helt gull <3
Random bilder av Theo:
Bilder som er ulovlig kopiert fra min søsters blogg (tihi) :
Theo fikk denne sangboken med lyd fra meg, og den fungerer så det suser for å si det sånn :)
Han prøvde også pc'en min, og klarte jo selvfølgelig å snu hele windows systemet (bokstavelig talt..:P)
Pappa har hentet traktoren som jeg hadde når jeg var lita, og den er visst veldig morsom..
Drømmehagen går kanskje ikke lenger på tv'en, men på pc'ene går det døgnet rundt
Theo ute på gåtur sammen med mormor (som fortsatt er bemerket i ansiktet etter et uheldig sammentreff mellom henne og Dennis)
Tante Pia akkurat kommet hjem etter en lang togtur. Sliten. Men Theo er lykkelig <3
